Fakta om aronia (svartsurbær)
Svartsurbær (Aronia melanocarpa på latin) er en plante med opprinnelse fra Nord-Amerika. Den blir der kalt chokeberry eller sunberry. Planten gir bær av ulik størrelse og farge, fra røde til helt svarte. Både blader og bær ble benyttet av urinnvånere som mat (te, saft, tørkede bær) og som middel mot ulike sykdommer, for eksempel luftveisinfeksjoner.
Planten ble innført til Russland i siste halvdel av 1800-tallet, og flere sorter av svartsurbær ble foredlet frem. I dag er svartsurbær, også bare kalt aronia, utbredt i hele Europa. Den hardføre planten trives godt i Norge og blir benyttet som vegetasjon i parker, langs veier, og i hager. Bladene er svært dekorative når buskene kles i høstskrud.
Konsumet av svartsurbær er lavt i Norge, noe som i hovedsak skyldes lav sødmegrad og høy grad av bitterhet. Helt modne bær har en noe høyere sødmegrad, og bærene blir oppfattet som friske på grunn av deres høye syreinnhold. Bærene er en svært rik kilde til tanniner (proantocyanidiner, PAC).
Ronia-miksturen
Ronia er en mikstur som er satt sammen av juicer av svartsurbær (aronia) og epler i forholdet en-til-en. På denne måten er sødmegraden justert, og eplearoma er blitt tilført. Noe av vannet i juicene er fjernet (ca 50 %) for å gi en mikstur rik på de potensielle virkestoffene i Ronia. Én desiliter Ronia inneholder mer enn 600 milligram tanniner og om lag 125 milligram antocyaner, i tillegg til andre fenoler. Produktet gir en svært sterk antioksiderende effekt.
Rogalands-effekten
Det forskes mye på helseeffekter av ulike bær. Spesielt vies bær med høyt innhold av polyfenoler mye oppmerksomhet. Både tanniner og antocyaner fra aronia er eksempler på polyfenoler.
Tester som ble utført i Rogaland for fem år siden viser at aronia-juice kan forebygge mot urinveisinfeksjoner (UVI), også kalt blærekatarr, blant sykehjemsbeboere. Et daglig konsum av om lag 1 desiliter aronia-juice førte til en halvering i bruken av antibiotika i denne pasientgruppen. Den gang hadde forskningen lite kunnskap om hvorfor denne effekten observeres. I dag vet en noe mer, men samtidig er det slik at ny innsikt og kunnskap skaper enda flere spørsmål.
Ny forskning
De neste årene skal det forskes på aronia og infeksjonssykdommer i Norge igjen. Ronia skal benyttes i pasientgrupper som er utsatt for hyppig UVI, og som dermed er storforbrukere av antibiotika. Et av motivene for forskningen er å redusere bruken av antibiotika innen primærhelseomsorgen for å bremse utviklingen av resistente bakterier. På den annen side ønsker en å se på muligheten for å bruke en matkilde (aronia og epler) som et naturlig, forebyggende preparat mot spesielt UVI, men også mot for eksempel luftveisinfeksjoner.
Det vil bli gjennomført en større klinisk studie der pasienter vil drikke Ronia flere måneder i strekk. Effekten vil sammenlignes med en gruppe som gis en placebodrikk. Det vil også være skarpt fokus på å kunne forklare hvorfor/på hvilken måte aronia gir en bakteriehemmende effekt. En av hypotesene i forskningen er at tanniner fra aronia har en prebiotisk effekt, det vil si de virker stimulerende for en viss sammensetning av tarmfloraen. Denne sammensetningen kan være gunstig, da den produserer stoffer som videre kan ha en hemmende effekt på patogene (skadelige) bakterier.
